Nedfor eller deprimert?

Når tenåringen er mutt og innesluttet, når han bare vil være i fred og jeg ikke kan huske sist vi hadde en skikkelig samtale – hva gjør man da? Jeg er redd for at han kanskje kan være deprimert, men synes det er vanskelig å vite om han bare går igjennom en fase, slik mange tenåringer gjør. Hvordan vet man om det er alvor? Burde man søke hjelp?

Rådgiverne og ekspertene svarer

Dette er vanskelig, og jeg forstår godt at du er usikker på dette. Tenåringstida består av så mange faser, men for noen (og egentlig litt for mange) blir noen av fasene tunge. Mitt første råd er selvsagt å snakke med tenåringen, og ha alle følerne ute. Er det "bedre" perioder? Gleder han seg til/over noe? Er det noe i livet hans som "pirrer"? Er du fortsatt usikker, snakk med helsesøster eller fastlege. Jeg har hatt elever som har hatt tunge depresjoner, og jeg vet hvor viktig helsepersonell er i dette! De har kunnskap, og vet hvilke faresignaler en bør se etter. I tillegg: Vis egne følelser. Si ærlig at du er litt bekymret for hvordan han har det. Muligheten er tilstede for en prat, men om han ikke kommer deg i møte, har du iallfall snakket med ham og åpnet opp for at du vil være tilstede.
Sist, men ikke minst: Lytt til erfarne sjøfolk. Eller foreldre, da, som vet hvor vondt det er når barna sliter. Få tips, råd og ikke bær bekymringen alene. Lykke til!

103

For å få bredde i svarene ønsker vi her på Søndagsrådet å alltid ha minst 3 svar på hvert spørsmål.
KAN DU BIDRA?

Bli rådgiver

Kommentarer til svarene

Logg inn for å kommentere. Ikke registrert?
Ingen har kommentert enda.